Skogbrand har det siste året gjennomført et prosjekt som har sett på sammenheng mellom skogbehandling og stormrisiko. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med skogeierorganisasjonene, Fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og Skog og landskap. Som resultat av prosjektet er det laget en veileder som er sendt til 20 000 av Skogbrands forsikringskunder.

Skogbrand mottok 840 skademeldinger etter stormene i fjor. I tillegg til stormene Hilde og Ivar ble det meldt om skader fra ytterligere fire stormer. Det ble skader på skog i 16 fylker og Trøndelag ble hardest rammet.  

Taksert skadeareal var totalt 13 504 dekar. Det ble utbetalt erstatning for om lag 200 000m³ vindfelt virke, og samlet skadeutbetaling var 20 millioner kroner. Totalt skadet volum er anslått til 500 000 m³, og samlede skader for skogbruket utgjorde trolig mer enn 50 millioner kroner.

Stormskader erstattes for skadefelt over to dekar dersom stammebrekk og rotvelter utgjør minst 25 % av trærne i skadefeltet. Har du dekningen Storm Storskade er minstekravet til skadefelt 10 dekar.

Det er en forutsetning at det før skaden sto minst 20 trær pr dekar. Dersom mer enn 50 % av trærne er uskadd gis erstatning for delvis skade.

Dersom det i eldre skog (hogstklasse IV og V) var stående volum før skade mindre enn 10 m3 pr dekar, eller antatt rotnetto ved sluttavvirkning er mindre enn kr 75 pr m3, gis erstatning for delvis skade.

Egenandel er kr 3000.

Skade meldes her eller på tlf 23 35 65 00.

Skogbrand tar kontakt for taksering. Takst må gjennomføres før hogst settes i gang.

Erstatning beregnes pr dekar skadefelt etter tabellen under. Inngang i tabellen er alder og bonitet.

For delvis skade benyttes halve tabellverdier.

En skogbrann er voldsom og ødeleggende, og det tar mange år før det kan høstes fra skogen igjen. I skogeiernes eget forsikringsselskap jobber vi hver dag for å trygge norsk skog – vi håper alle som ferdes i skog og mark vil være en brannvarsler.

Du er viktig i kampen mot skogbrann
Vi håper alle som ferdes i skog og mark vil være en brannvarsler. Oppmerksom og våken, en som bruker grill og ild med fornuft og forsiktighet. Respekter bålforbudet fra 15. april til 15. september!

Skogbrann og skogbrannvern

En liten brann kan under spesielle klimatiske forhold utvikle seg til en skogbrann med betydelig ødeleggelser og økonomiske tap som resultat.

Dette kan du gjøre hvis du er førstemann til en skogbrann

1. Varsle brannvesenet på nødnummer 110 om brannen. Fortell hvem du er, gi beskjed om hvordan du kan kontaktes. Tydelig stedsangivelse er viktig å gi, og møt gjerne brannvesenet for å vise vei fram til brannstedet
2. Begynn slokkingsarbeidet med tilgjengelige ressurser. Brekk eller hogg et lite lauvtre på cirka to meter og fjern kvister nedenfra til du sitter igjen med en dusk i toppen. Dette er et særdeles effektivt redskap hvis den brukes som en feiekost på brennende organisk materiale. Børst/fei flammene tilbake i brannområdet. Ikke slå, det har dårligere effekt og kan til og med gjøre vondt verre. Hagekanner og bøtter kan gjøre god nytte hvis vann er tilgjengelig. Du kan også bruke sand eller tepper for å forsøke å kvele flammene
3. Bevar fatningen og fordel tilgjengelige ressurser på hver side av ildens flanker. Treng ilden ned som mot bunnen av en trekant til den er slokket
4. Sørg for tilstrekkelig etterslokking og vakthold. Ved skogbrann kan det brenne i jordsmonn, trestubber, maurtuer, og annet, og ved litt vind vil ilden raskt flamme opp igjen. Vær derfor særlig oppmerksom om det er meldt om vind eller vindøkning
5. Skogbrannslokking er farlig arbeid. Vis største forsiktighet og kom deg ut av området før flammene omringer deg. Ta ikke sjanser!

Skogbrannhelikopter
Skogbrannhelikopteret skal kun tilkalles i spesielt kritiske branner. Tilkalling skal skjer ved henvendelse til 110-sentral. Skogbrannhelikopteret tar cirka 3 000 liter i hvert hiv. Det er anledning til å benytte helikopteret til utflyging av materiell og mannskaper. Statens skogbrannhelikopter er i beredskap fra sin base på Torp flyplass ved Sandefjord fra 15. april til 15. august.

Frolandsbrannen
Frolandsbrannen startet 9. juni i Mykland i Froland kommune. Brannen var Norges største etter andre verdenskrig og ca 20 000 da produktiv skog ble ødelagt. I tillegg gikk 15 hytter tapt og anslag for totaltap etter brannen var ca 60 mill kr.

Skogbrannvarsel på yr.no
Meteorologisk institutt beregner skogbrannfare for rundt 100 steder over hele landet og legger dette ut på yr.no. Det er tre meteorologiske elementer som inngår i beregningen: nedbør, lufttemperatur og luftfuktighet. Pass særlig på dersom det er varslet stor eller meget stor skogbrannfare (større enn 40 på en skala fra 0-100).
Se skogbrannvarsel på yr.no her

Mer informasjon
Nedenfor finner du lenker til mer informasjon om skogbrann og forebyggende tiltak.

Skogbrann og skogbrannvern på dsb.no

Brosjyre “Det skjer ikke oss” (PDF)

Artikkel “Brann og sikkerhet” (PDF)

Skogskader i Europa som følge av storm har økt kraftig fra ca 1950 og fram til i dag. Årsaken til økende ødeleggelser tilskrives både endringer i klimaet og økende volumer i de europeiske skogene.

Stormskader står for ca 50% av samlede skader i Europeiske skoger. Skogskadene har store økologiske, miljømessige og økonomiske konsekvenser for samfunnet og for den enkelte skogeier. Skogene i Europa dekker ca 177 mill ha eller ca 42% av landarealet. Norsk produktivt areal utgjør til sammenligning ca 7,5 mill ha.

De siste 10 årene har Europa vært rammet av en rekke kraftige stormer med store ødeleggelser av skog. I Norden kjenner vi best til stormene Gudrun (2005) og Per (2007) som begge rammet hardest i Syd-Sverige. Lenger syd i Europa har stormene Lothar/Martin (1999) og Klaus (2009) vært katastrofer av stor betydning for Europas skoger.

I kjølvannet av stormene og de økonomiske konsekvensene er det nå stor interesse for etablering og videreutvikling av gode forsikringsordninger. Dette gjelder både i de enkelte land og på samlet på europeisk nivå. I mange land er forsikringsordningene svakt utviklet, og det økonomiske tapet må i stor grad dekkes av den enkelte skogeier.

Stormen Dagmar slo til 26. desember 2011 med vindstyrke opp mot 55 m/s i kastene. Dette tilsvarer en kategori 2-orkan i styrke. Det ble meldt om skader på skog i 14 fylker og 120 kommuner i Sør-Norge. Hardest rammet ble kommunene mellom Elverum og Kongsvinger i Hedmark, Skjåk og helt sør i Oppland, Ringerike, Romerike, Nordfjord og Sunnmøre. Stormen skadet gran- og furubestand i både produksjonsskog og hogstmoden skog. Anslag for skadet volum på landsbasis er 1,5 mill m3. Pr 1. september 2012 er følgende skader registrert hos forsikrede skogeiere:

Med varslede klimaendringer framover må vi forvente økende skogskader. Dette skyldes ikke først og fremst sterkere stormer, men et våtere og mildere klima som gir større skader ved storm. Kraftig vind høst og vinter på våt og telefri mark gjør skogen skadeutsatt. Dette opplevde svenskene med sin Gudrunstorm i 2005 og forholdene var de samme under Dagmar i 2011.

Med økende skader i Europas skoger er skogforsikring som tema blitt mer aktuelt. EFI (European Forest Institute) gjennomførte i 2010 en større analyse av stormskader i Europa. En av deres seks anbefalinger var at EU’s medlemsstater sammen med forsikringsselskapene utvikler et harmonisert og rettferdig forsikringssystem som kompenserer for skogeiernes private tap. Også den europeiske skogeierorganisasjonen (CEPF) har initiert et arbeid for å vurdere grunnlaget for bedre skogforsikring i Europa. De arrangerte en egen dag med skogforsikring som tema i Brussel i des 2010 der også Skogbrand deltok og presenterte norske løsninger og erfaringer.

Det er store forskjeller mellom land i Europa når det gjelder forsikringsordninger. I Norden har vi gjennomgående gode ordninger med høy dekning av det produktive arealet. I øvrige deler av Europa er det lav dekning hvis det i et hele tatt finnes selskaper som forsikrer skog. Tabellen ved siden av illustrerer bildet. Danmark har i dag relativt god stormdekning. Utfordringen her er at ingen nye skogeiere kan tegne forsikring. Etter 2005 er det ingen selskaper som tilbyr stormforsikring i Danmark. Også vilkårene er forskjellige mellom landene som tilbyr forsikring. Det normale er at minste skadefelt som gir grunnlag for erstatning skal være 5 da med en skadeprosent på minst 50. I Norge opererer vi med 2 da som minste skadefelt og med en skadeprosent på minst 25.

Årsaken til manglende forsikringsordninger og lav dekning i Europa er flere. Lav bevissthet om skogverdier og skaderisiko opplyses som viktige årsaker. I tillegg har store stormer de siste årene økt prisene på skogforsikring vesentlig mange steder. Etter stormen Lothar/Martin i 1999 tredoblet franske forsikringsselskap premiene. Konsekvensen ble færre forsikringstakere og lavere dekning. For flere av landene finnes det også offentlige ordninger som trer inn etter stormskader. Disse er i hovedsak rettet inn mot opprydning, transport og gjenplanting. Utfordringen er at tiltakene er uforutsigbare, først organiseres i etterkant katastrofene og ikke dekker skogeiers reelle tap. I sin anbefaling om bedre skogforsikringsordninger i Europa viser EFI til undersøkelser som anslår at samfunnets samlede verdi av ett hektar skog er flere ganger høyere enn skogeiers virkesverdi. Dette perspektivet tilsier at skogforsikring er vel så mye et samfunnsansvar som bare et ansvar for den enkelte skogeier.

Tab. Andel stormforsikret areal i utvalgte Europeiske land (Etter EFI og egne vurderinger)