Skogskader i Europa som følge av storm har økt kraftig fra ca 1950 og fram til i dag. Årsaken til økende ødeleggelser tilskrives både endringer i klimaet og økende volumer i de europeiske skogene.

Stormskader står for ca 50% av samlede skader i Europeiske skoger. Skogskadene har store økologiske, miljømessige og økonomiske konsekvenser for samfunnet og for den enkelte skogeier. Skogene i Europa dekker ca 177 mill ha eller ca 42% av landarealet. Norsk produktivt areal utgjør til sammenligning ca 7,5 mill ha.

De siste 10 årene har Europa vært rammet av en rekke kraftige stormer med store ødeleggelser av skog. I Norden kjenner vi best til stormene Gudrun (2005) og Per (2007) som begge rammet hardest i Syd-Sverige. Lenger syd i Europa har stormene Lothar/Martin (1999) og Klaus (2009) vært katastrofer av stor betydning for Europas skoger.

I kjølvannet av stormene og de økonomiske konsekvensene er det nå stor interesse for etablering og videreutvikling av gode forsikringsordninger. Dette gjelder både i de enkelte land og på samlet på europeisk nivå. I mange land er forsikringsordningene svakt utviklet, og det økonomiske tapet må i stor grad dekkes av den enkelte skogeier.

Stormen Dagmar slo til 26. desember 2011 med vindstyrke opp mot 55 m/s i kastene. Dette tilsvarer en kategori 2-orkan i styrke. Det ble meldt om skader på skog i 14 fylker og 120 kommuner i Sør-Norge. Hardest rammet ble kommunene mellom Elverum og Kongsvinger i Hedmark, Skjåk og helt sør i Oppland, Ringerike, Romerike, Nordfjord og Sunnmøre. Stormen skadet gran- og furubestand i både produksjonsskog og hogstmoden skog. Anslag for skadet volum på landsbasis er 1,5 mill m3. Pr 1. september 2012 er følgende skader registrert hos forsikrede skogeiere:

Med varslede klimaendringer framover må vi forvente økende skogskader. Dette skyldes ikke først og fremst sterkere stormer, men et våtere og mildere klima som gir større skader ved storm. Kraftig vind høst og vinter på våt og telefri mark gjør skogen skadeutsatt. Dette opplevde svenskene med sin Gudrunstorm i 2005 og forholdene var de samme under Dagmar i 2011.

Med økende skader i Europas skoger er skogforsikring som tema blitt mer aktuelt. EFI (European Forest Institute) gjennomførte i 2010 en større analyse av stormskader i Europa. En av deres seks anbefalinger var at EU’s medlemsstater sammen med forsikringsselskapene utvikler et harmonisert og rettferdig forsikringssystem som kompenserer for skogeiernes private tap. Også den europeiske skogeierorganisasjonen (CEPF) har initiert et arbeid for å vurdere grunnlaget for bedre skogforsikring i Europa. De arrangerte en egen dag med skogforsikring som tema i Brussel i des 2010 der også Skogbrand deltok og presenterte norske løsninger og erfaringer.

Det er store forskjeller mellom land i Europa når det gjelder forsikringsordninger. I Norden har vi gjennomgående gode ordninger med høy dekning av det produktive arealet. I øvrige deler av Europa er det lav dekning hvis det i et hele tatt finnes selskaper som forsikrer skog. Tabellen ved siden av illustrerer bildet. Danmark har i dag relativt god stormdekning. Utfordringen her er at ingen nye skogeiere kan tegne forsikring. Etter 2005 er det ingen selskaper som tilbyr stormforsikring i Danmark. Også vilkårene er forskjellige mellom landene som tilbyr forsikring. Det normale er at minste skadefelt som gir grunnlag for erstatning skal være 5 da med en skadeprosent på minst 50. I Norge opererer vi med 2 da som minste skadefelt og med en skadeprosent på minst 25.

Årsaken til manglende forsikringsordninger og lav dekning i Europa er flere. Lav bevissthet om skogverdier og skaderisiko opplyses som viktige årsaker. I tillegg har store stormer de siste årene økt prisene på skogforsikring vesentlig mange steder. Etter stormen Lothar/Martin i 1999 tredoblet franske forsikringsselskap premiene. Konsekvensen ble færre forsikringstakere og lavere dekning. For flere av landene finnes det også offentlige ordninger som trer inn etter stormskader. Disse er i hovedsak rettet inn mot opprydning, transport og gjenplanting. Utfordringen er at tiltakene er uforutsigbare, først organiseres i etterkant katastrofene og ikke dekker skogeiers reelle tap. I sin anbefaling om bedre skogforsikringsordninger i Europa viser EFI til undersøkelser som anslår at samfunnets samlede verdi av ett hektar skog er flere ganger høyere enn skogeiers virkesverdi. Dette perspektivet tilsier at skogforsikring er vel så mye et samfunnsansvar som bare et ansvar for den enkelte skogeier.

Tab. Andel stormforsikret areal i utvalgte Europeiske land (Etter EFI og egne vurderinger)