Retningslinjer for pålagt vakthold

Etter en skogbrann er slokket, er vakthold nødvendig for å unngå oppblussing av ny brann. Mange skogeiere er ikke klar over at man kan bli pålagt dette ansvaret.

Det er viktig å sørge for vakthold etter skogbrann for å unngå oppblussing av brann. Mange av de store brannene i Sverige i 2018 var branner som tidligere var slokket, men blusset opp igjen. Nye branntilløp kan spre seg til ubrente områder, og raskt bli til en stor og ukontrollert brann.  Vakthold er derfor viktig og nødvending. Skogeier kan bli pålagt vakthold etter skogbrann dersom leder av brannvesenet krever det, ifølge brann- og eksplosjonsvernloven §6.

Dersom skogeier blir pålagt dette ansvaret, er det en formell overdragelse av ansvaret, som bør være skriftlig og angi omfang og varighet for tiltaket. Det er også viktig at dette ansvaret ikke overleveres for tidlig, og at det er enighet mellom brannvesenet og skogeier og tidspunkt for overlevering, hvilke tiltak som skal settes inn og hvordan dette skal følges opp videre.

For å sikre god dialog ved overlevering av vakthold er det utarbeidet retningslinjer for pålagt vakthold. Retningslinjene er utarbeidet i samarbeid mellom flere brannvesen, skogeierorganisasjonene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig.

 

  • Retningslinjer, forslag til avtale ved overlevering og brosjyre kan lastes ned her:

    Retningslinjer for pålagt vakthold etter skogbrann
    📄   Last ned (PDF)

    Forslag til avtale ved overlevering av ansvar ved vakthold etter skogbrann
    📄   Last ned (PDF)

    Brosjyre vakthold etter brann
    📄   Last ned (PDF)

Vår skogforsikring med branndekning dekker utgifter til vakthold etter faste satser pr. time. Les mer om vår skogforsikring her.

Retningslinjer for skogsdrift og skjøtsel i skogbrannsesongen

For å gjøre det mulig med skogsdrift også i tørre perioder ble det i 2018 laget nasjonale retningslinjer for skogsdrift og markberedning i skogbrannsesongen. Retningslinjene er utarbeidet i samarbeid mellom flere brannvesen, skogeierorganisasjonene, Maskinentreprenørenes forbund, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig

De siste årene har vist at økt fokus på forebyggende tiltak gjør det mulig å gjennomføre drifter på en trygg måte også i perioder med stor skogbrannfare. Skognæringen og entreprenørene har vist at de tar skogbrannfaren på alvor. 

Revidert versjon for 2022 er justert for ny skogbrannfareindeks. 

Reviderte retningslinjer fra april 2022 kan lastes ned her:  

Våre erfaringer så langt etter stormen

Med vindstyrke på 45 m/s, raserte stormen 19.11.21 store skogverdier. Vi har så langt mottatt 740 skademeldinger fra 40 kommuner. Det er færre kommuner berørt enn stormen Dagmar i 2011, men samlet skadeomfang er trolig mye større.

Stormen 19. november rammet områder fra Lillehammer og Øyer i nord og syd-vestover gjennom Viken mot Telemark.

Stormen hadde vindstyrker på mellom 30-45 m/s på målestasjoner over 600 moh. og 20-30 m/s på stasjoner under 600 moh. Stormen startet fra vest, men dreide mot nord-vest etter hvert. Kart fra Meteorologisk institutt til høyre illustrerer stormbildet, blå farge indikerer vindhastighet større enn 33 m/s.

 

 

Vi har pr. 8 desember mottatt 740 skademeldinger. De kartfestede skademeldingene framgår av figuren til høyre. Gule prikker er innmeldte skader, mens små røde prikker er takserte skader pr. 8.des.

Vi har så langt mottatt skader fra 40 kommuner. I 12 av kommunene er det innmeldt over 20 skademeldinger. Sigdal og Sør-Aurdal har flest innmeldte skader, med over 80 innmeldte skader hver.

Forsikringsdekningen for stormskader i kommunene varierer fra 20-73% av det produktive skogarealet, med et snitt på ca. 60%.

 

Status pr. 8. desember:

  • 140 av 740 skader er så langt taksert.
  • Gjennomsnittlig skadefelt ligger så langt på ca. 75 dekar.
  • Til sammenligning var gjennomsnittskaden under Dagmar i 2011 ca. 36 dekar med totalt 1350 skader og samlede utbetalinger på 65 mill. kr
    Les oppdaterte tall pr 22.des her

Foreløpig estimering av totalt skadebilde:

  • Trolig vil antall skademeldinger etter stormen komme på mellom 1000-1200 stk.
  • Gjennomsnittlig skadefelt blir trolig redusert mot 50-60 dekar etter hvert, da det tidlig er taksert flere større skadefelt.
  • Samlede erstatninger er så langt estimert til 90-110 mill. kr. I tillegg kommer skader på skog som ikke er forsikret.
  • Et foreløpig anslag for samlede skader er 1,5-1,7 mill. m3, hvor skader i forsikret skog utgjør ca. 0,9-1,1 mill. m3 eller ca. 60% av totalt skadet skog.

Taksering

Skogbrand har nå 18 personer engasjert i skadetaksering etter stormen. Taksatorene består av vårt ordinære takstkorps pluss tilleggsressurser vi bruker ved store hendelser. Alle jobber ikke samtidig, men 5-10 personer takserer daglig fram mot jul.

Vi prioriterer nå taksering av skader hvor det blir stormdrifter før jul. Vi er i tett dialog med tømmerkjøpere i skadeområdet og koordinerer takstressurser i samarbeid med dem. Det er fortsatt mulig å rydde opp etter stormen i de fleste områder, men snøfall kan gjøre det krevende fram mot jul.

Hovedtyngden av taksering og opprydning vil gjennomføres fra mars/april og fram mot sommeren. Det vil takseres løpende så lenge snøforholdene gjør det mulig. Trolig vil det være taksert 150-200 skader før jul. I tillegg til manuell taksering vil det benyttes drone- og satellittbilder som støtte for takst.

 

Vi minner igjen om at skadefelt ikke må avvirkes eller ryddes før det er taksert.

Mer informasjon rundt skadesituasjon kan du lese her

 

Figuren over viser antall skader i kommuner med over 10 registrerte skader. Disse utgjør 92% av alle mottatte skader så langt.

Nytt skogbrannfarevarsel

Meteorologisk institutt har lansert en ny skogbrannfareindeks.

Skogbrannfareindeksen har lenge vært et nyttig hjelpemiddel for å vurdere skogbrannfaren. Den gamle skogbrannfareindeksen varslet skogbrannfare for 100 steder i landet, og det var derfor en betydelig risiko for store lokale forskjeller. Den nye skogbrannfareindeksen dekker hele landet, og fremstilles på kart, istedenfor spesifikke steder.

Skogbrannfareindeksen fremstilles på tre kart, og viser skogbrannfaren for i dag, i morgen og om to dager.

Dagens indeks er også basert på mange flere målestasjoner enn den gamle indeksen. Skogbrannfareindeksen beregnes ut fra temperatur, luftfuktighet, nedbør, vind og snø. Modellen er basert på den kanadiske Fire Weather Index (FWI), men er tilpasset til norske forhold. Denne modellen brukes også i Sverige og er en av de mest brukte internasjonalt.

Du finner den nye skogbrannfareindeksen her: https://skogbrannfare.met.no/

Skogbrannkurs for entreprenører og maskinførere

Entreprenører og maskinførere kan nå ta skogbrannkurs som e-læringskurs

Skogsdrift og markberedning i tørre og varme perioder utgjør en betydelig brannrisiko, og skognæringen og entreprenører tar skogbrannfaren på alvor. Siden 2017 har flere brannvesen i samarbeid med Skogbrand arrangert skogbrannkurs for entreprenører og maskinførere. Over 1000 skogsentreprenører har tatt skogbrannkurs til nå. 

Skogbrand har i samarbeid med Skogbrukets kursinstitutt utviklet skogbrannkurset for entreprenører og maskinførere som nettkurs. Skogbrannkurset ligger i Skogskolen, som er en felles læringsplattform for e-læring for skogbruket i Norge.   

Mål med kurset er først og fremst at kursdeltager skal unngå å starte en brann. Videre skal kursdeltager være i stand til å slokke mindre branntilløp selv, og bidra ved en større skogbrann eksempelvis ved å etablere branngater. Forebygging og beredskap er i hovedfokus, sammen med risikovurderinger og sikringstiltak. Videre er skogbrannteori er en sentral del som grunnlag for å gjennomføre risikovurderinger i forkant av skogsdrift, under skogsdrift og ved et eventuelt branntilløp.   

Stoffet vil bli presentert for kursdeltageren gjennom tekst og bilder, videoforelesninger, filmer og ulike oppgaver. Til slutt må kursdeltager gjennom en avslutningsoppgave som må bestås for å få utdelt kursbevis. 

Målgruppen for kurset er entreprenører og maskinførere, men kurset vil også være nyttig for andre som har skogen som arbeidsplass.  

Inngang til kurset er på skogskolen.no

 

Retningslinjer for skogsdrift og skjøtsel i skogbrannsesongen

For å gjøre det mulig med skogsdrift også i tørre perioder ble det i 2018 laget nasjonale retningslinjer for skogsdrift og markberedning i skogbrannsesongen. De siste årene har vist at økt fokus på forebyggende tiltak gjør det mulig å gjennomføre drifter på en trygg måte også i perioder med stor skogbrannfare. Skognæringen og entreprenørene har vist at de tar skogbrannfaren på alvor. 

Tidligere «Retningslinjer for maskinell skogsdrift og markberedning» og «Retningslinjer for manuell hogst og ungskogpleie» er nå slått sammen til felles retningslinjer for skogsdrift og skjøtsel. Revidert versjon er justert med mindre språklige endringer. 

Reviderte retningslinjer fra 2021 kan lastes ned her:  

Retningslinjer for skogsdrift i skogbrannsesongen

Felles retningslinjer for skogsdrift skal sikre kontinuerlig drift i skogbrannsesongen. Retningslinjene bygger på tiltak som ble iverksatt i fjor.

Skogbrannsesongen 2018 var ekstrem med over 2000 registrerte branner. På tross av mange branner unngikk vi de store brannene her til lands. I Sverige gikk det langt verre med flere store branner og totalt brant ca. 250 000 dekar skog. Skogaktørene her i landet var på sin side godt forberedt med forebyggende tiltak.

Kontinuerlig drift gjennom perioder med høy skogbrannfare er viktig for hele skognæringen. For å gjøre dette mulig er det laget felles retningslinjer for skogsdrift i skogbrannsesongen i et samarbeid mellom skogeierorganisasjonene, brannvesenet, DSB og Skogbrand. Sesongen i fjor viste at det er mulig å opprettholde aktivitet i skogen selv ved høy skogbrannfare, med fokus på forebyggende tiltak. Retningslinjene bygger på tiltak som ble iverksatt i fjor med beredskapspakker, skogbrannkurs for entreprenørene og samråd mellom aktørene ved stor skogbrannfare. Retningslinjene er distribuert til de store tømmerkjøperne og landets brannvesen.

Skogbrannforebygging ved skogsdrift

Beredskapspakke fra Skogbrand

Frolandsbrannen i 2008 og brannen i Vestmänland i Midt-Sverige i 2014 ble begge startet av skogsmaskiner. I Frolandsbrannen ble 20 000 daa skog og flere hytter ødelagt. Brannen i Västmanland raserte 140 000 daa skog og 25 bygninger.

Skogbruket er en viktig næring både regionalt og nasjonalt. Det er viktig å unngå driftsstans som begrenser aktivitet og leveringsmuligheter. Forebyggende tiltak må gjennomføres for å redusere skogbrannfare og sikre drift også i tørre perioder.

Et samarbeidsprosjekt mellom skogaktører, entreprenører og Skogbrand Forsikring resulterte høsten 2016 i rapporten “Skogbrannforebygging ved skogsdrift”. Her anbefales 3 ulike forebyggende tiltak gjennomført:

  1. Implementere skogbrannrisiko og -forebygging i skogaktørenes  ISO 14001-systemer.
    Tiltaket sikrer utarbeidelse av relevante rutiner og oppfølging av skogbrann som et viktig risikoelement. Ved stor skogbrannfare er det aktuelt å tilrettelegge aktivitet ved å:

    • unngå drift på grunnlendt mark og prioriter fuktig granmark
    • ikke kjøre over gamle hogstflater med tørt hogstavfall
    • ta av belter og kjetting
    • vurdere kjøring bare på natt/formiddag
  2. Utstyre skogsentreprenørene med ny beredskapspakke.
    Beredskapspakkene skal gjøre det mulig å slukke mindre branner og vil bestå av følgende:

    • vanndunk på 25 liter fylt med vann og såpe for økt slukkeeffekt
    • vanningskanne med spredehode
    • skogbrannsmekke
    • hakke
  3. Skogbrannkurs for skogsentreprenører.
    Brannvesenet i sentrale skogstrøk arrangerer kveldskurs i forebygging og skogbrannslokking for entreprenører.

    • skogbrannteori
    • skogbrannforebygging
    • slukkemetoder

De forebyggende tiltakene vil implementeres i løpet av 2017 og 2018. De første 650 beredskapspakkene vil distribueres skogsentreprenørene via sertifiserte skogaktører i mai og juni 2017. Pakkene sponses av Skogbrand Forsikring. Skogbrannkurs vil også være tilgjengelig i løpet av skogbrannsesongen 2017.

Stormen Nina

Melding av skader etter NINA har gått over lang tid, men har nå stilnet av. Skogbrand er pr 24.09.15 ajour med taksering og oppgjør i alle de 29 kommunene det har komet skademeldinger fra. Størsteparten av skadefeltene har høy bonitet og skog med alder 50 – 60 år. Mange felt har svært store kubikkmasser, men det er betydelige variasjoner.  I Hordaland har vi foretatt oppgjør for 195 skader med utbetaling til skogeiere på 6,66 million kroner og i Rogaland for 36 skader med 0,82 million kroner.

Dersom stormen har ført til skogskader på din eiendom er det viktig at du melder skaden til oss før avvirkning. Vindfallhogst er svært farlig, ta alle forhåndsregler og søk hjelp dersom du ikke har erfaring fra slikt arbeid.

Aktiv skogbehandling forebygger

Skogbrand har det siste året gjennomført et prosjekt som har sett på sammenheng mellom skogbehandling og stormrisiko. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med skogeierorganisasjonene, Fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og Skog og landskap. Som resultat av prosjektet er det laget en veileder som er sendt til 20 000 av Skogbrands forsikringskunder.